Italia Dag 4

Pisa og veien videre østover.

Vi reiste fra Ponsacco som hadde vært vårt overnattingssted. Dette ligger i Pisa fylke/kommune/område. Vi ville også se tårnet. Så bilen var pakket ferdig og vi var avgårde kl 10. Det tok ikke mer enn 30min men igjen var Gps'n i bilen helt på avveie. Heldigvis var det godt skiltet til parkering for tårnet, så vi klarte det til rette stedet denne gangen også. Men mens gatene har to filer i hver retning, så er fortau en fornærmelse mot definisjonen av resten av verdens fortau. Max 1 i bredden og med butikker i hvert hus og motgående folk, blir det en liten lek med livet. Heldigvis var det bare 5 min å gå. De har også en kjøre fri sone i Pisa, men det er innenfor murene. Og det fungerer fint for alle egentlig. Vi gikk igjennom porten til bymuren og fikk øye på både kirken og tårnet. Samt en god del turister som forsøker å bilde i riktig vinkel slik at det ser ut som om de støtter opp tårnet. Vi er litt mer interessert i å fange Pokemon. Og her krydde det av Pokemon, Pokestopp og en 3-4 Gym. Vi gikk rolig nedover gaten. Det var ikke lov å gå på gresset. De aller fleste respekterte dette, men en liten gutt hadde fått være litt for lenge alene og hadde kommet innenfor. Både foreldre og storebror forsøkte å lokke han tilbake, men han hadde sin egen vilje. Det er ikke så lett å forstå for småbarn.
Vi tok oss inn på en liten Cafe og for å ta en pust i bakken og spiste is.
Det var litt overskyet med en liten vindtrekk så temperaturen var deilig.
Vi studerte både kirken og tårnet inngående og det viser seg at det ikke bare er tårnet som siger mot en side men også kirken er tydelig skakk. Ja ja, det er vel samme arkitekt og byggeledelse som satte opp begge.
Siden vi begge er Team Valor bestemte vi oss for å battle Gymen i tårnet. Det var ikke spesielt mange Pokemon som hadde høy combat power. Og etter iherdig ofring og ståpå vilje klarte vi å ta over Gymen. Det er gøy å ta med seg videre.
Vi fikk også sett statuen av Lupa Capitolina. Etter legenden om ulven som var diemor for tvillingene Remus og Romulus ved grunnleggelsen av Roma.
Vi tok bilder av andre statuer og dro tilbake til bilen og satte kursen videre mot neste overnattingssted i byen Conselve, Padova. Det er ca. 277km og skulle tatt 3 timer. Men jeg begynner å forstå hvorfor Italienere har fått et noe frynsete rykte i trafikken. De er rett og slett frustrert. Over fartsgrensen.
Det er noen hovedgrenser (rød sirkel med sorte tall) 50 i byer og tettsteder. 90 ellers og 130 på autostradaen.
Men så har du de blå skiltene med hvit skrift som er minimumsfart. Det er som regel minst 3 filer på de veier hvor filen til høyre er minst 60, de i midten er minst 90, og den til venstre er nærmest fritt opp til 130. Ved avkjørselen og påkjørsel er det 70 grense for de to felt lengst til høyre. Slik at det går enklere å komme innpå. Trailere må kjøre i høyre filen men kan svippe innom midtfilen i påkjøringsfeltene.
Henger du med så langt?
Så er det korte og midlertidige 70, 60, og 30 grenser i skarpe svinger eller hvor det er en 4-5 hus, eller fotgjenger overgang. Det er ingen varsel om hvor lenge de varer det må du skjønne selv. Så på en 60-100m langt strekke hadde vi 50 i svingen 90 etterpå for det var landevei, dvs etter 20m var det 70 pga to hus, så 50 pga ny sving så 30 pga gangfelt. Og slik fortsetter det utenfor byer og tettsteder. I rundkjøring er det 30 eller 50 alt etter hvor stor den er. GPS'ene er ikke alltid enig i hvilken fartsgrense det er heller. Men vi kjører etter skiltene på veien først og så etter vår GPS. Turen gikk innover og oppover i landet. Dvs vi måtte over en fjellkjede. Det var så mange tunneler at vi mistet tellingen. Men bilen er god og kommer seg frem. Det er diesel og vi kunne kjøre tilsammen 90 mil før vi fylte 42 l. Det er ikke noe å klage på. Vi hadde tenkt å stoppe i Bologna, og spise pasta bolognese, men avkjøringen fra autostradaen var litt kronglete og vi var ikke spesielt sulten. Så det får bli et annet år. Det vi ser mye av er solsikker. Åker etter åker. Alle er vridd mot solen, så i Italia ser de ikke på maurtua bak et grantre for å finne ut når solen står i sør. De kan se etter hvilken vei solsikker peker.

Italia 2017 Dag 3.

Firenze.

Jeg hadde sett på nett at det var restriksjoner på å kjøre inn til Firenze by uten å være lokalbefolkning eller ha spesielt tillatelse fra et Hotell. Så det måtte endel leting til for å finne ut beste alternativet for oss som kom "langveisfra". Heldigvis så er det en slags hvem hva hvor i Toscana-side. Vi hadde brukt den dagen før til Volterra med god hell, og den sviktet ikke oss denne gangen heller. Vi fikk tips om en Coop-butikk, som hadde et tram stopp rett ved. Coop'en var ganske stor med gratis parkeringsplasser i 2etg under bakkenivå. Tram er vel en mix mellom t-bane og trikk. 
Så vi plottet inn adressen til Coop'en i begge GPS'ene og satte avgårde. Veien var fin og været bra. Da vi svingte av hovedveien og til første rundkjøring stemte ikke kart og terreng lenger. Begge GPS'ene insisterte på 2.dre avkjøring inn til en utkjøring. Noe som jeg er ganske sikker på at er forbudt selv på italiensk. Så vi tok den neste lovlige (3.dje) avkjøringen og begge GPS'ene måtte rekalkulere, vi fortsetter med den nye ruten og til vår store overraskelse så står mål-flagget plantet godt nede i en fraflyttet tomt ti meter fra den tidligere nevnte utkjøring som jeg altså ikke ville kjøre inn.
I forrige innlegg fortalte jeg om at det er rundkjøring og enveiskjøring som gjelder. Så også her. Jeg kunne ikke stoppe, det var ingen Coop her, men det ble kjapt en liten kø bak meg så jeg måtte bare ut i rundkjøringen igjen. Vi forsøker å kjøre ut i 1.ste avkjøringen og ser at tram-linjene går i midten av veien mellom oss og motgående kjørefelt.
Den neste rundkjøring har også lyskryss. Så vi stopper for rødt lys og venter på grønt for å kjøre inn i rundkjøringen, alt er vel og bra, siden jeg er første bil kjører jeg på grønt. Jeg har hørt om drosje-grønt, men ikke scooter-grønt. En bil-lengde ute i krysset sjekker jeg til høyre hvor bilen ved siden av meg ble av da jeg oppdaget scooter hæren som er på vei mot oss. Heldigvis måtte de krysse tram-linjene så jeg rakk meg ut av rundkjøringen før de tok igjen meg, så det var ingen skade skjedd. Men sært at vi fikk grønt lys når det egentlig ikke var klart.
Etter at pulsen roet seg ned litt skimtet vi også Coop'en. Men akk for sent til å kjøre inn, så det ble en hel runde i neste rundkjøring og tilbake til scooter hærens rundkjøring. Før vi klarte å svinge av rett vei. Parkering var greit og vi gikk inn på Coop for å kjøpe billetter.
Jeg er veldig glad for at jeg snakker flytende italiensk i håndbevegelser og kroppsspråk. Jeg hadde også lastet ned en translatør app. I tilfelle rottefelle. Etter endel gestikulering og ordet billett på italiensk og to fingre for 2 voksne, fikk jeg et klippekort på 4 turer. So far so good.
Stoppet var rett utenfor parkeringen og godt skiltet hvilken som gikk inn til Firenze.
Tram'en gikk inn til Firenze togstasjon. Vi prøver å finne mat, men det er ikke så enkelt, så vi kaster kortene og kjøper en partyboks på Mc Donalds. Etterpå finner vi skilt/pil i retning turistinformasjon. Der plukker vi opp et kart over byen. Og den er stor, veldig stor. Anbefaler minst 2 dager i å gå rundt og få med det meste av turist steder.
Første stopp er The Palazzo Medici, les mer om dette selv på nett. I korte trekk ble det bygget for Medici familien rundt 1444 - 1485. De var en bankier familie. Dette var hovedsetet for byen Firenze. Vi gikk igjennom haven som har flere skulpturer og antikke søyler. Det er også frukttrær med blant annet lime. Bakken er småsteiner, slike vi plukker opp på strendene, i forskjellige farger satt sammen til fine mosaikk bilder. Videre inn til et gårdstun/innvendig bakgård med portretter av Medici familien og to av herskerene (emperors) når Firenze var hovedstad i Italia. Videre har de et museum og bokhandel. Vi valgte å gå til bokhandelen. Mye på grunn av varmen og at de hadde vifter for å kjøle ned luften og de besøkende.
Videre gikk turen til Leonardo da Vinci museet. Der var det flere oppfinnelser satt opp og som vi fikk prøve. Jeg studerte mest de som står nærmest viftene. Det var også et eget rom for barn til å selv bygge opp noen av dem selv. Videre var det en dokumentarfilm som rullet om livet til Leonardo da Vinci. Flere utstillinger av kroppsdeler som avdekker feks halsen og alt som er på innsiden. Armens muskler og skjelett. Hodet hadde skallen fjernet så resten dvs. øyne og hjerne fremviste hvordan de henger sammen, det hele laget så livaktige, at en vemmes litt av å se på.
Vi gikk videre til hovedkirken i Firenze, The Cattedrale di Santa Maria del Fiore.
Her er et nettsted som viser plassen og en brøkdel av skjønnheten til denne katedralen. Neste gang skal jeg også ta turen inn.
http://www.duomofirenze.it/index-eng.htm
Vi var ganske slitne og fornøyde. Så vi navigerte til Hard Rock Cafe, det var et smart valg for de begynte å spille Nickelback når vi fikk satt oss ned ved bordet. Vi bestilte forretter men de var veldig stooooore porsjoner. Så vi klarte ikke å spise opp alt. Men med ubegrenset gratis påfyll av kald drikke med isbiter klarte vi å holde oss avkjølt. Vi valgte å dra tilbake til bilen og kjøre hjem. Vi var ikke tilbake før klokken 21.30.
Det er en flott by. Atmosfæren var avslappende og  i det var ikke for mye folk. Enkelt å finne frem i gatene. Helt klart på listen over byer å dra tilbake til.  Men da med hotell i byen. Kanskje en langhelg.

Italia 2017 Dag 1 og 2.

Årets sommerferie går til Italia. Vi skal leie bil og kjøre litt rundt nord i landet. Vi håper på fint vær og godt føre. Ønsker oss mange fine minner og opplevelser. Vi vil gjerne høre fra deg så legg gjerne inn en kommentar.

Dag 1.
Reiser vi fra Oslo til Roma. En overnatting på Hilton hotell på flyplassen. Flott rom og deilig seng. Frokosten var helt grei med rød appelsinjuice og gul grapefrukt juice. Veldig vanskelig å omstille seg på hva som var i glasset. Forventet syrlig rød juice men det var søt. He he, litt spesielt.

Dag 2.
Vi skulle "bare" plukke opp en bil hos Avis og kjøre ut av Roma og nordover. Bare ble til halvveis hjertestans og to timer senere var alt klart. Jeg hadde bestillt via jobben da det er ansatt rabatter med blant annet fri km. Det er greit når en antar at det er minst 140mil å kjøre. Men Avis hadde en annen tanke. Det var depositum og forsiktig og ekstra service.... Etter litt om og men og bytte av personer bak skranken så gikk alt i orden.
Vi plukket opp en helt ny bil. Den ble registrert 27.5.2017, en helt ukjent type for oss. Dacia stepway. Den er god å kjøre, aircondition er helt topp. Navigasjon lever sitt eget liv. Det har tydeligvis en "ikke kjør på autostrada" setting. Litt vanskelig å finne frem i innstillingen da alt er på italiensk og ingen steder står det hvordan å endre språk. Heldigvis hadde vi oppdatert vår egen Garmin GPS med de siste kartene for Europa så med 2gps'er og to mobiler med veldig mye data inkludert, så føler vi oss helt klart sikre på å finne frem i Italia.
Turen til Greenriver b&b i Ponsacco er på 325km. Tok oss 4 timer. Trikset med å kjøre i Italia er å kjøre med "confidence". Jeg hadde funnet en hvordan å kjøre i Italia side på nettet og det ble nøye studert før avreise. Gateskilt er helt klart værst. Ofte 5-7 navn under hverandre og det er ikke enkelt å finne ditt sted. Heldigvis har jeg verdens beste co-pilot og kartleser som sier ifra hvilken avkjørsel i rundkjøringen vi skal ut av.
Det er det veinettet i Italia består av. Enveis kjørte gater og rundkjøringer.
Vi ble litt overrasket over hvor mange Coop butikker det er her. Nesten en stor i hver bydel. Å når stedet vi bor på er på størrelse med Lade bydel i Trondheim så blir det tett i mellom. De tar ikke vårt medlemskort. Hehe. Etter å ha funnet frem og handlet inn til frokost så reiste vi til et av Toscana's vakreste fjell landskap, Volterra.
Veldig smale veier opp til bymurene. Det er kun lokalbefolkningen som har lov å kjøre innenfor murene. Det skjønner vi godt. Smalere gater enn tom Kragerø har. Du må være lokal for å våge å kjøre her. Vi spiste pizza og is. Gikk litt rundt og fant en skobutikk med helt ubeskrivelig flotte sko. Men det var forbudt å ta bilder av de. Så her kan jeg tenke meg en tur tilbake til.